Keep your boyfriend close, and your friends closer?

… Eller burde man heller si; Keep Your friends close, and your boyfriend closer?

Jeg har alltid hatet det at vennene mine forsvinner fra den normale verden med det samme de får seg type, og sitter heller på en rosa sky med kjæresten dag ut og dag inn. Det er ikke en gang i blant dette skjer, det er seriøst bare fuckings en av ti som faktisk klarer å opprettholde et nogen lunde normalt og meningsfylt liv etter at de sklir inn i kjæresteboblen.

Jeg har alltid sverget på tro og ære at jeg aldri skal bli en sånn person som går fra «meg» til «vi». Hvor patetisk høres liksom ikke det ut at du ikke er en egen person lenger, liksom? Men plutselig har jeg måttet sette spørsmålstegn til meg selv – for nå er jeg faktisk med typen min veldig mye. Stort sett hver dag og hver natt-mye. Det er så utrolig vanskelig å balansere venne-tid og kjæreste-tid. Vennene mine betyr seriøst alt for meg, det finnes ingen bedre. Men kjæresten min er den beste kjæresten man kunne fått, og da er det litt vanskelig å ikke ville være med han (hele tiden, nesten).

Er det en ting jeg og vennene mine elsker så er det fylla, høres teit ut, but that’s just how it is. Vi finner alltid på de sykeste tingene, og vi lar hverandre være så crazy det bare er mulig å bli, og det er faktisk ganske deilig at alt er akseptert. Man vil jo faktisk ikke miste det, da er man gal.

Så hva man skal gjøre for å opperettholde et nogen lunde normalt og meningsfylt liv etter man sklir inn i kjæresteboblen er en smule vanskelig å svare på, men jeg har tenkt litt på det; 50/50 er en god løsning. Som alltid. Man må kanskje være litt mindre med venner enn man pleier, men så får man faktisk gjøre noe annet enn å sitte på facebook og snakke med gutter når man faktisk er med de. Keep them both as close as possible.

 

Heidi Alexandra
annonse:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *